Om aktiv dødshjelp

«Det er ikke et spørsmål om man skal dø eller ikke, det er et spørsmål om hvordan man skal dø».

– Olav Weyergang-Nielsen, styreleder i Foreningen Retten til en verdig død. Feb 2019

Hva er aktiv dødshjelp?

Aktiv dødshjelp er et samlebegrep for det forhold at noen hjelper en annen å dø på dennes uttrykkelige forespørsel om slik hjelp. Aktiv dødshjelp er straffbart etter straffeloven i Norge. Begrepet dekker normalt to ulike former for hjelp.

a) Assistert livsavslutning: Dette er når en lege skriver ut en resept på dødelig medisiner som pasienten selv må innta. Dette skjer vanligvis ved at pasienten blander medisinen ut en væske som så drikkes (f.eks Oregon-modellen), men det kan også skje intravenøst hvor pasienten selv åpner slangen slik at medisinen går inn i kroppen.
b) Eutanasi: Det er begrepet som brukes når en lege setter en injeksjon på pasienten i den hensikt at pasienten skal dø.

Assistert livsavslutning er tillatt i Sveits, 7 amerikanske delstater, to australske delstater og Colombia. Eutanasi er tillatt i BeNeLux-landene og i Canada.

Hva er passiv dødshjelp?

Passiv dødshjelp er et begrep som lenge har omfattet ulike former for å unnlate å gi bistand til pasienter, slik at de dør av seg selv. Begrepet er nå i ferd med å bli erstattet av begrepene behandlingsunnlatelse, behandlingsavslutning, eller opphør av livsforlengende behandling. Dette er, på visse betingelser, tillatt etter Pasientrettighetsloven. Pasienten kan selv motsette seg slik livsforlengende behandling, som beskrevet i Livstestamentet. Dersom pasienten ikke selv er i stand til å fatte slik beslutning og heller ikke har skrevet livstestament, kan helsepersonell i samråd med pårørende avslutte slik behandling dersom man mener at den er nytteløs og kanskje bare påfører ytterligere lidelse. Behandlingsunnlatelse er når det ikke settes i verk livsforlengende behandling av en uhelbredelig syk pasient. Behandlingsopphør skjer når en allerede igangsatt livsforlengende behandling av en dødssyk pasient stoppes slik at pasienten dør, f.eks. ved å avslutte respiratorbehandling. Pasienten vil i slike tilfeller vanligvis bare bli behandlet med smertestillende medikamenter.

Hva er Oregon-modellen?

Oregon-modellen er den formen for aktiv dødshjelp som benyttes i mange stater i USA og i flere andre land. Oregon-modellen er forbeholdt dem som er uhelbredelig syke og har mindre en 6 måneder igjen å leve. En lege skriver ut en resept på livsavsluttende medisiner etter minst to samtaler med pasienten med minimum 15 dagers mellomrom. Dette er for å gi vedkommende muligheten til å ombestemme seg. Pasienten må deretter selv hente medisinen, og innta den uten bistand fra utskrivende lege.

Statistikk viser at mange velger å aldri hente ut medisinen. Det er trygghet nok å vite at de har muligheten dersom lidelsen blir for stor.

Hvor står vi i Norge?

Aktiv dødshjelp er ikke tillat i Norge. Til tross for at rundt 75% av befolkning er for legalisering, har det vært lite politisk vilje til å gå inn i spørsmålet.

I Norge har vi, som beskrevet i punkt 2, muligheten for å motsette oss behandling i noen gitte situasjoner. Dette kalles også for behandlingsavståelse, og innebærer at man under visse omstendigheter avbryter, eller unnlater, å sette i gang livsbevarende tiltak slik at pasienten kan dø en naturlig død. Det er dessverre mange situasjoner der pasientens røst, i slike situasjoner, ikke blir hørt, og behandlingen fortsetter tross vedkommendes ønske om det motsatte. Ofte er det familien som protesterer fordi de ikke vil miste en de er glad i. Men dersom pasienten har et «Livstestament» burde det være rettslig bindene. Et Livstestament får alle medlemmer i Foreningen Retten til en verdig død. Testamentet bekreftes hvert år, og kan tilbakekalles hvis pasienten ønsker det.

a) Politisk situasjon
Pr mai 2020 er det kun FRP som har stått frem med at de støtter legalisering av aktiv dødshjelp i Norge. Flere av ungdomspartiene har etter hvert også tatt til orde for utredning.
b) Konsekvenser av at det ikke er tillatt
Man leser av og til historier om at syke mennesker slutter å spise og drikke for å få en avslutning på lidelsen. Dette er etter foreningens syn ikke en verdig livsavslutning. Det kan føre til økte smerter og ubehag for pasienten, og i tillegg gi en økt belastning for de pårørende.
c) Palliativ behandling
I Norge har et av argumentene mot aktiv dødshjelp vært at vi har såpass god palliativ behandling, at ingen pasienter skal behøve å lide i sluttfasen. Men det er ikke alle sykehjem, hospicer o.l. som har den nødvendige kompetansen til å gjennomføre god palliativ behandling. Derfor hender det at pasienter ikke får mer morfin tross store smerter, ettersom legen er redd morfinen vil ta livet av vedkommende.

Hvor er situasjonen i resten av verden?

Per juni 2023 er det en rekke land og stater som tillater ulike former for aktiv dødshjelp. Disse er Belgia*, Luxemburg*, Nederland*, Sveits, Spania*, Østerrike, Tyskland og Portugal* i Europa; New Zealand og Australia i Oceania; og Canada og 11 stater i USA.

Alle landene tillater assistert dødshjelp, men bare de merket med * tillater eutanasi. De aller fleste landene setter krav om at må være innbygger for å kunne be om hjelp, men f.eks. Sveits sier også ja til å ta imot utlendinger.

På verdensorganisasjonen World Federation Right to Die Societies finnes en fin oversikt over hva som er status rundt i verden.

Kan jeg benytte meg av aktiv dødshjelp i andre land?

Sveits er hittil det eneste landet som har åpnet for å ta imot utenlandske borgere. Det finnes tre sentre: Life Circle, Dignitas og Pegasos.

Hvordan går jeg frem?

Både Life Circle, Dignitas og Pegasos krever at du er medlem i foreningen deres. Årskontingenten ligger på mellom 60 og 100 euro pr år. De vil også ha en autorisert oversettelse av din legejournal. Klinikkene kan kontaktes via sine nettsider.

Hva koster det?

Det anslås at reise, opphold, avslutning og hjemsendelse ligger på rundt 10.000 euro. For mennesker med anstrengt økonomi er det mulig å søke støtte gjennom organisasjonenes støttefond.

Følg debattene

Følg debatten på Facebooksiden.

Klikk her for å lese historier fra virkeligheten.

Del siden på: