Der politikerne stritter imot, er stadig flere nordmenn for en legalisering av dødshjelp. Egne erfaringer med uverdighet i livets sluttfase, gjør at mange mennesker gjør seg opp en mening, tror forfatteren bak en ny bok om tema.
I forbindelse med valgkampen i 2023 skrev journalist Marianne Smeby Strand en kronikk på NRK Ytring: Pappa må få dø – Ytring (nrk.no)
Etter dette ble hun kontaktet av utallige mennesker som satt på samme erfaring, samme fortvilelse og forbannelse, og hadde en mening om såkalt aktiv dødshjelp. Og hun forsto det politikerne tydeligvis ikke gjør; debatten er overmoden – dem må tas skikkelig.
«Jeg har ikke alle svarene på hvordan aktiv dødshjelp kan praktiseres i Norge, men jeg har mange spørsmål» uttalte hun blant annet.
I boken «Tinas historie – og en mors umulige valg» – har hun derfor søkt svar på flere av spørsmålene. Hun har skrevet om Tina, som bare var 29 år da hun valgte å forlate livet hun ikke orket å leve. Før hun døde, opphevet hun taushetsplikten til legen sin. Hun ville at vi skulle sette oss inn i hva det faktisk innebærer å dø etter eget valg. I boken har forfatteren også intervjuet politikere, leger, fagfolk og «vanlige folk», unge og gamle, som har en dyrekjøpt erfaring og en mening. Hun intervjuet også Anna Kirah og Margrethe Reucsh i Foreningen Retten til en verdig død.
Forfatterens engasjement er stort. – Jeg har med egne øyne sett hvor uverdig utgangen av livet kan være, og har i mange år levd med håpet om at min egen far skal få slippe dette livet som ikke lenger kan kalles et liv. Slippe et liv jeg vet han ikke ønsket, slippe et liv jeg vet han tok avstand fra, men ikke skjønte kom i hans vei, sier hun.
Historiene og erfaringene hun har blitt fortalt de siste par årene fra pårørende som har opplevd alt annet enn verdighet i livets sluttfase, er kanskje også et svar på hvorfor stadig flere nordmenn er for en legalisering av dødshjelp, tror Marianne Smeby Strand. – Og det tror jeg også har bidratt til at mange frykter sin egen utgang av livet. Ikke fordi de er redde for å dø, men fordi de selv har sett og erfart hvor langdrygt og uverdig det kan bli.
Organisasjoner, enkeltmennesker og fagmiljøer må på banen, utfordrer hun. – Både sykepleierforbundet og legeforeningen står standhaftig på sin motstand gjennom sine etiske regelverk. Samtidig er flere leger, og også sykepleiere – mer positive enn før, viser
undersøkelser. Men begge organisasjonenes offisielle standpunkt bidrar nok til at politikerne ikke tør å ta tak i dette betente tema.
Men selv om det er et vanskelig tema, og gråsonene er mange; både de juridiske, etiske, medisinske, og helt sikkert flere, må vi tørre å snakke om dette, mener Strand.
I valgåret håper hun en gang for alle at politikerne ikke slipper unna med sine talepunkter.
– Debatten er overmoden. Vi er nå i en situasjon der både befolkningsundersøkelser og velgerundersøkelser viser en økende støtte til å tillate aktiv dødshjelp. Vi får stadig enkelthistorier i media som påvirker oss alle. Men dessverre slukner disse debattene før de i de hele tatt har begynt. Det er rart når vi vet fra valgforskningen at det kun er velgerne i Kristelig Folkepartis som er imot dødshjelp, og resten av velgerne – i ulik grad – er positive. Det er på høy tid at politikerne lytter til folkemeningen, og at de tør å ta denne debatten i valgkampen. Denne gangen må den tas skikkelig
Boklansering på Dattera til Hagen 23. januar. Meld deg på lanseringen her: https://fb.me/e/2bYNSvybq
Kjøp boka her: https://www.ark.no/forfattere/marianne-smeby-strand