Sigrid Hannisdahl uttalte i et intervju at hun ikke ville visne hen – gammel og skrøpelig – men ville selv ha regien på utgangen av sitt eget liv.
Hun ble kjent for allmennheten da hun i 1998 fortalte at hun hadde tatt med seg smertestillende piller, en halvflaske konjakk og noen sovepiller til alvorlig syk kvinne som hun oppsøkte på pleiehjemmet. Kvinnen slet med sterke smerter på grunn av leddgikt. Hun var radmager og ble dårligere og dårligere. Det var bare sorgen. Sigrid valgte å hjelpe henne og forklarte den syke kvinnen hvordan hun skulle ta pillene for å få best mulig effekt.
Sigrid Hannisdahl visste at en slik hjelp var og er kontroversiell, men Sigrid ville gi sitt bidrag til å fokusere på et par viktige temaer: eldreomsorg, det å dø med verdighet – og ikke minst – få fjernet de tabuer.
Sigrid Hannisdahl var en forkjemper for eutanasi (frivillig selvbestemt aktiv dødshjelp). Hun så på det som en prinsipiell avgjørelse, og hun mente at alle mennesker skal ha rett til selv å velge hvordan de vil avslutte sitt liv. Hun visste at dette ikke er et enkelt spørsmål. Det handler om etiske problemstillinger som vi vanligvis ikke møter i politikken. Det er dilemmaet mellom retten til liv og retten til en verdig død.
Sigrid Hannisdahl ble lagt inn på Diakonihjemmet for kort tid siden for hjernehinnebetennelse, mistet bevisstheten og fikk den gode død hun hadde ønsket seg. Sigrid etterlater seg et uforglemmelig minne av uvanlig kvalitet.
Helt til det siste var hun aktiv og medlem av Rådet i vår forening og var aktivt tilstede på siste rådsmøte før jul.
Foreningen Retten til en verdig død takker Sigrid Hannisdahl for alt hun var og gjorde for foreningen.