Å få bestemme sin egen siste side er kanskje det mest grunnleggende personvern som finnes. De nyeste tallene fra Legepanelet viser at både legeprofesjonen og samfunnet beveger seg i den retningen. Her er tre lyspunkter fra undersøkelsen:
Motstanden krymper
36,1 % av legene sier de er helt imot å tillate selvbestemt dødshjelp ved dødelig sykdom med kort forventet levetid. Det tallet var høyere i 2016. Andelen som er helt eller delvis positive ligger på 38,5 %, mens resten svarer verken-eller. Trenden er klar: stadig færre har et bastant nei.
Generasjonsskifte i gang
Yngre leger er mer åpne. Hvert nye legekull er omtrent tre prosent mer positivt til selvbestemt dødshjelp enn det forrige. Med andre ord: fremtidens behandlere heller mot ja.
1 av 5 leger vil bidra
Én av fem leger (20,5 %) sier de kan tenke seg å bidra praktisk dersom selvbestemt dødshjelp blir lovlig. Det sikrer reell tilgang med frivillig deltakelse og reservasjonsrett. Hele 89,6 % ønsker reservasjonsrett, et tydelig signal om at en modell med valgfri deltakelse er viktig.
Foreningens vurderinger
Nederland, Belgia, Spania og Østerrike har allerede skapt rammer som kombinerer sikkerhet, åpen journalføring og grundige kontrollmekanismer. Norge kan kopiere beste praksis i stedet for å starte på blanke ark.
Norske meningsmålinger fra 2024 viser økende folkestøtte for legalisering, i takt med trenden i resten av Vest-Europa. Når flere partier nå åpner for saken, er det kun et robust faglig grunnlag som mangler. Tallene fra Legepanelet viser at fundamentet er lagt.
Hva tenker du? Er det på tide at Norge gir hver enkelt retten til å bestemme selv? Støtt vår sak med å melde deg inn her, eller vipps din støtte til: 89500.
Kilder:
Magelssen, M., Bringedal, B. H., Isaksson Rø, K., & Dalum, H. S. (2025). Holdninger til dødshjelp blant leger i Norge. Tidsskrift for Den norske legeforening, 145. https://doi.org/10.4045/tidsskr.25.0053