Dette innlegget er et svar på NRKs reportasje om Loic Resibois og familiens kamp for selvbestemt dødshjelp. Du kan lese reportasjen her.
NRKs reportasje om Loic Resibois og familien hans viser hvorfor Stortinget bør utrede
selvbestemt dødshjelp.
Loic hadde ALS. Han mistet gradvis kontrollen over kroppen sin. Han fikk pustevansker,
smerter og følelsen av å bli kvalt. Familien så en mann de elsket bli fanget i sin egen kropp
og sakte forsvinne. Han ønsket en mer verdig avslutning enn sykdommen ga ham.
Loics familie har etter hans død fortsatt kampen for at andre skal få et valg. Det samme har
pårørende til blant andre Rikke Whelan de Lange og Torgeir Djønne Lian gjort i Norge.
Det bør få oss til å lytte. Dette er mennesker som har stått nærmest lidelsen, avmakten og
sorgen. Når de likevel bruker erfaringene sine til å be om en lovendring, handler det ikke om
å ta lett på døden. Det handler om at de har sett hva dagens lovverk i Norge ikke gir gode
nok svar på.
«Hva er lykke?»: Et klipp fra en YouTube-dokumentar om Loic Resibois’ kamp for selvbestemt dødshjelp. Se hele dokumentaren her (på fransk): https://www.youtube.com/watch?v=6P-D2W56Juo
Ansvaret ligger hos Stortinget
Venstre har fremmet forslag om en offentlig utredning av selvbestemt dødshjelp, som skal
behandles til høsten. Det bør Stortinget si ja til. Dette er et forslag for å hente inn mer
kunnskap før politikerne tar stilling, ikke et vedtak om å innføre dødshjelp.
Rikkes lov gir et seriøst utgangspunkt for en norsk utredning. Den løfter spørsmålene
Stortinget må behandle: frivillighet, samtykkekompetanse, alvorlig sykdom, uutholdelig
lidelse, strenge vurderinger og sikkerhetsmekanismer.
Den er særlig relevant ved sykdommer som ALS, der mennesker mister fysisk funksjon før
ønsket om selvbestemmelse forsvinner. En norsk utredning må derfor vurdere mer enn én
snever løsning. Den må både beskytte sårbare mennesker og ta på alvor dem som ber om
selvbestemmelse i møte med uhelbredelig sykdom.
Det er mulig å være uenig om lovendring. Det er ikke mulig å avvise erfaringene til dem som
har levd tett på slike dødsforløp.
Det minste vi skylder mennesker som Loic, Rikke og Torgeir, og familiene deres, er å hente
inn mer kunnskap om selvbestemt dødshjelp.
Anna Cohen Kirah
Styreleder
Retten til en verdig død